Nøkler til samspill og samtale i naturen

Denne artikkelen tar for seg tre sentrale deler når vi møter barns undring i naturen: å oppdage mulighetene, å møte barna med engasjement, og å gjennomføre en samtale. Artikkelen skisserer noen elementer innen ansattes involvering i barns utforsking og lek.

Artikkelen er en bearbeidet versjon og hentet fra Realfagsløyper

Firfisle bred

Å oppdage mulighetene

For å kunne støtte barns lek og utforsking i naturen må de ansatte ha et blikk for mulighetene som oppstår. Det kan dreie seg om både hva som er tilgjengelig i naturen, men også se det naturfaglige i det barna gjør og finner. Barn er nysgjerrige, men trenger hjelp til å se flere muligheter for nye oppdagelser, for eksempel å lette på steiner og røtter, og å se nøyere på ulike elementer. I naturen er det mange muligheter for samtaler, enten når barnet har funnet noe det vil dele, eller du finner noe spennende barna kan ha glede av å se.

Oppmerksomhetsfasene

Oppmerksomhetsfasene kan brukes som et enkelt analyseverktøy til å vurdere når og hvordan du kan involvere deg. Hvilken strategi du som ansatt skal ha, kan være litt forskjellige i de ulike fasene. Nøkkelen er å lytte etter hva barna sier, lytte til hvilke spørsmål de stiller og se hva de gjør.

I opplevelsesfasen er barna nysgjerrige på omgivelsene og bruker sansene. Utbrudd som: “Se, her!” er vanlig. Som ansatt skal du kanskje ikke forvente en lang samtale i denne fasen. Ofte er heller ikke barna mottakelige for faktainformasjon. Følg opplevelsen til barna og engasjer deg i det dere finner. I denne fasen er det viktig å anerkjenne barnas respons på et fenomen, og være medundrende og medoppdagende sammen med barna.

I undersøkelsesfasen undersøker barna det de har funnet nøye og de prater kanskje litt rundt dette. Spørsmålene de stiller er ofte konkrete, handler om det de ser, og faktainformasjon er fortsatt ikke nødvendigvis de de er mest opptatt av.  Sandoggrus Et utgangspunkt for samtale kan være å beskrive, undersøke nøyere, snakke rundt det, eller å benevne. Du kan gjerne oppfordre barna til å bruke flere sanser i undersøkelsen eller å be dem beskrive med ord det de sanser.

refleksjonsfasen stiller barna ofte spørsmål som handler om prosesser og sammenhenger. Her ønsker barna å forstå mer av det de ser ut over konkrete begreper og beskrivelser. Spørsmålene går fra hva til hvorfor. Det er ikke alltid barna går over til denne fasen. Barn som har en del erfaringer kan raskt komme over i refleksjonsfasen, mens andre barn kanskje er på tur flere ganger før disse spørsmålene kommer. Noen barn er ikke klar for refleksjonsfase før skolealder. Som ansatt vil du se at samtalen dreier seg om prosess mer enn beskrivelser og begreper. Barna ønsker å forstå sammenhenger. Det er viktig å ta seg god tid og sørge for en god samtale sammen med barnet på en likeverdig måte.

Å møte barna med engasjement

Det som kjennetegner engasjerte ansatte er at de er nær barna ute i naturen. De observerer hva som skjer og vurderer om de skal involvere seg. Vil deltagelse være forstyrrende for leken, eller kan du bidra med noe som styrker leken eller læring? Det er viktige vurderinger som gjøres.

Gå inn i situasjoner på barns premisser og start med å være medundrende. Ut fra det barna gjør og sier kan du etterhvert finne ut hvordan du kan involvere deg ytterligere. Larve på barnehånd bred Kan du være med å berike barns utforsking og lek? Noen ganger er det nok å være med på barns lek og ha det gøy sammen med barna. Andre ganger finner barna noe naturfaglig spennende som du ser at barna kan ha et læringsutbytte av. Ved å innta en undrende holdning, kan du utvide barns lek og barns utforsking med enkle spørsmål. Ved å lytte til barnas utsagn og spørsmål kan du vite om barna er klare for å utforske videre.

Å gjennomføre en samtale

Du er en viktig samtalepartner for barna. I de fleste tilfellene vil en samtale dreie seg om det aktuelle innholdet i utforskingen og leken. Da kan dine beskrivelser av dine egne sanseopplevelser være relevante for barna. Bruk gjerne åpne spørsmål.

Som ansatt i barnehagen er det viktig å ha god hørestyrke. Det vil si at du lytter nøye til det barna sier og stiller spørsmål om, og samtidig er nøye med å få med deg meningsinnholdet i dette. Det gjør at du kan respondere på utsagnet eller spørsmålet på den måten barna ønsker. Barns egne spørsmål er et viktig og helt sentralt didaktisk utgangspunkt for ansatte i barnehagen. Ut fra måten spørsmålet stilles, kan du vurdere om barna ønsker konkrete svar, om de ønsker å involvere deg som medundrende, om de vil snakke med deg om en hypotese de har, eller om de vil vite noe om prosesser.

Stiller du lukkede spørsmål som har gjerne ett svar, stopper samtalen ofte opp. Eksempel: «Hvor mange bein har denne?» «Den har seks». Der stopper den samtalen. Åpne spørsmål drive samtalen videre. Åpne spørsmål kan være «Hva tror du den …?» og «Noen mener … kan dette stemme tror du?» En variant av åpne spørsmål kalles produktive spørsmål. De inviterer til utforsking eller å observere nøye. Eksempler på produktive spørsmål er: «Hvordan kan vi undersøke det tro?», «Hvordan kjennes det?» eller «Hva er forskjellen på disse …?»

Kreps Når barna stiller konkrete faktabaserte spørsmål til deg, ønsker de også et konkret svar. De spør kanskje: «Hva heter denne?», og da skal de få et svar på det. Dette er et lukket spørsmål fra barna, men du har mulighet til å ha et åpent oppfølgingsspørsmål når du gir svaret: «Det er en målerlarve» med oppfølgingen «Hvor fant du den?» eller eventuelt «Hvorfor heter den måler, tror du?». I noen tilfeller vet du ikke svaret. Dere har da sjansen til å finne ut sammen med bruk av bøker, plansjer eller internett. Barna er interessert i svar på sine spørsmål. Noen ganger er det fristende å la være å svare på spørsmålet og heller prøve å undre seg sammen med barna. Barn spør mer enn du kan svare. Når du ikke kan svare, anerkjenn deres vitebegjær.

Samtaler med barn kan være preget av en undervisningstone eller utvekslingstone. I situasjoner der du samtaler med barna på en likeverdig måte, har du en utvekslingstone sammen med barna. En samtale med utvekslingstone er preget av dialog, er likeverdig og spiller på den kompetansen barna faktisk sitter med. Undervisningstonen er mer belærende, preget av monolog og den voksne legger premissene for samtalen eller har regien i et opplegg. I de fleste tilfellene fungerer utvekslingstonen best til å øke barnas evne til å reflektere, argumentere og fortelle.

Referanser

Elfstrøm, Nilsson, Sterner og Wehner-Godee (2016). Barn og naturvitenskap. Oppdage, utforske og lære i barnehage og skole. Oslo: Cappelen Damm

Fischer, U. og Leich Madsen, B. (2002). Se her! Om barns oppmerksomhet og førskolelærerens rolle. Pedagogisk forum.

Thulin, S. (2010). Barns frågor under en naturvetenskapelig aktivitet i förskolan. Nordisk barnehageforskning. 3(1), 27–40

Palludan, C. (2007). Two tones: The core of inequality in kindergarten. International Journal of Early Childhood. 39(1), 75–91

Sylva, K., I. Siraj-Blatchford, B. Taggert, P. Sammons, K. Elliot, and E. Melhuish. (2004).The Effective Provision of Preschool Education (EPPE) Project Technical Paper 12-The Final Report: Effective Preschool Education. London: DfES and Institute of Education, University of London

Åberg og Taguchi. (2010). Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.