Nysgjerrighet på smak som utgangspunkt for livslang læring om mat

Gjennom mat og måltidere blir barna introdusert til en verden av smaker.

Foto: Pixabay.com Foto: Pixabay.com

Å spise handler ikke bare om å bli mett, det handler om matglede og sosialt samvær. Et barn skal erverve seg mange kunnskaper og ferdigheter om mat i sin dannelsesprosess. Barn trenger å lære å like variert mat for å få gode matvaner, også senere i livet. Barns nysgjerrighet på mat og matglede er en viktig forutsetning for barnas læring om mat. Matnytelse er alle de gode følelsene som oppstår i kroppen vår når vi spiser god mat. Matnytelsen spiller en sentral rolle i barns og voksnes valg av mat.

Det er medfødt for barn å like og foretrekke søt smak, og forskning viser at yngre barn foretrekker energirik mat (Nicklaus, 2016). De yngste barna kan selv regulere hvor mye av den energirike maten de behøver for å bli mette. Denne egenskapen forsvinner etter som barna blir eldre. Mange voksne regulerer sitt eget matinntak ved å koble egen matnytelse sammen med søt og fet mat, og mat som de ikke bør spise (Marty m.fl. 2018). Det er vanlig i norsk kultur at voksne oppmuntrer og instruerer barna til å unngå fristende mat fra de er helt små. Barna får høre: Du må spise opp brødet ditt før du får frukt, eller du må spise opp fisken din før du får kake! Dette kan lett gi barna inntrykk av at sunn mat er vond og krever belønning for at vi skal spise den, og at frukt og kake er mye bedre enn brødskive og fisk!

Hva bør barn lære om mat og måltider?

Barn trenger å lære hva, når, hvordan og hvor mye mat de skal spise og i hvilke sosiale sammenhenger. De bør tidlig kunne tilpasse seg sin egen matkultur, slik at de kan lære å like den maten som foreldre og barnehage tilbyr dem. Både hjemmet og barnehagen kan støtte barna i å nyte maten. Matnytelse bør forbindes med sunn, variert og fristende mat som smaker godt. Marty m.fl. (2018) hevder at matnytelse ikke er medfødt, men læres særlig i løpet av de to første leveårene. Det anbefales å innføre flest mulig nye matvarer med ukjente smaker og konsistenser i barnets første leveår før det eventuelt rammes av matneofobi i 1-2 års alder. Matneofobi betegner motstanden mot å smake på og spise ny mat. Forskning har vist at matneofobien er minimal hos barn yngre enn ett år og vi finner flest barn med matneofobi i alderen tre til fem år, deretter avtar neofobien gradvis ettersom barnet blir eldre og får flere smakserfaringer (Nicklaus, 2016).

Smake! Foto: Pixabay.com Smake! Foto: Pixabay.com  

Allsidige sanseopplevelser

Smaksopplevelsen vi får når vi spiser maten er først og fremst et samarbeid mellom smakssansene og luktesansen, men også hørsel, syn og taktilsans spiller viktige roller. Barn trenger allsidige sanseerfaringer med maten, for å utforske muligheter og bli kjent med matens smaksopplevelser. Variert mat gir varierte opplevelser av smaker, lukter, lyder, farger, temperaturer, teksturer og konsistenser. Barn trenger å øve på mat med ulike konsistenser og teksturer. Taktilsans i hender, rundt munnen og leppene, og inni munnen, har betydning for hvordan vi oppfatter konsistens og varme fra maten. Den har også stor betydning for utviklingen av tunge og kjeve-/tyggemotorikken i barnets første leveår. Barnas vilje og evne til å spise mat med vanskelige konsistenser som sopp, harde brødskorper og yoghurt med bærklumper, er mye avhengig av mattilbudet foreldre og personalet i barnehagen gir barna i tidlige barneår.

Den vanskelige maten

Når barn selv får velge hva de ønsker å spise er dette bestemt av hva barnet har lært seg å like. Barnets matvalg er ofte basert på matens utseende, konsistens og lukt. I motsetning til den søte smaken, er det ikke medfødt å like sure og bitre smaker. Barnet trenger derfor hjelp til å lære å like matvarer med ulike sure og bitre smaker, som for eksempel norske epler og brokkoli. Mørkegrønne grønnsaker er ofte mest bitre. Disse kan det være vanskelige å lære å like, men til gjengjeld inneholder de mye antioksidanter som kroppen trenger. Kokt rosenkål spist sammen med kremost eller kremet saus gir en mildere og mindre bitter smaksopplevelse enn uten. Barn trenger også å lære at matvarer smaker ulikt etter ulik tilberedning. Mange barn liker ikke kokt gulrot i terning, mens derimot stekt gulrot i staver faller i smak, stekt løk er mildere og søtere enn rå løk. Når barn sier at de ikke liker maten, betyr dette ofte at barnet ikke kjenner igjen maten, at den kjennes utrygg. En god måte å gjøre maten tryggere og mer gjenkjennbar på er å unngå å blande maten sammen på tallerkenen. Utrygg mat kan være ulike blandete matretter som salatblandinger, gryteretter og supper. Barn liker helst mat med tydelige smaker. De trenger også å øve seg på å spise to smaker på en gang, for å erfare at dette blir en tredje smak.

Om å delta i prosessen

Dersom barnet får være i samme rom som matlagingen foregår kan barnet også observere ingrediensene, lukte på og undersøke dem og ikke minst få smake på maten i løpet av matlagingen. Fra rundt to års alder kan barnet også få begynne med å delta i matlagingen. Barn i to års alderen kan fint, med noe hjelp og tilpassede serveringsredskaper, lære å forsyne seg selv når de er organisert i smågrupper sammen med en voksen. Da frigjøres også voksne som serveringspersonale og kan i stedet sitte ned og spise sammen med barna, snakke med barna og hjelpe barna ved behov (Nylig Dansk rapport).

Smaksprøver – små og hyppig

En godt dokumentert måte å lære barn å like ny mat, er å tilby maten med den nye smaken eller konsistensen flere ganger i form av små smaksprøver. Barna må få tilbud om mat med utfordrende konsistenser og teksturer slik at de gradvis kan øve seg på å mestre og like disse matvarene og rettene også. Studier viser at når smaksprøvene tilbys i små nok porsjoner som smakes på ofte nok så fører dette til at flesteparten av barna aksepterer og liker matvaren etter 6-10 eksponeringer. Det er også lurt å legge en liten bit av den nye og ukjente maten – «se mat» - på tallerken til barnet. På denne måten venner barnet seg til den nye maten i sitt eget tempo, og smaker når hun eller han er klar for det.

Gode rollemodeller fremmer nysgjerrighet

Forskning viser at en effektiv måte for å oppmuntre barna til å akseptere ny og ukjent mat er å være gode rollemodeller for barna under måltidet. En god rollemodell snakker positivt om maten samtidig som de sitter sammen og spiser den samme eller tilsvarende mat sammen med barna. Barnegruppen har stor betydning som gode rollemodeller for hverandre. Når barn og voksne er sammen om et måltid kan de snakke om maten og dele smaksopplevelsene sine. utrykket «mmm» er kroppens måte å fortelle at «denne maten er god!». Det er også en spontan reaksjon som samtidig evaluerer maten. «Mmm» sies umiddelbart når vi ser eller lukter maten, eller mens maten spises. «Mmm» er et utrykk som brukes når vi spiser god mat sammen med andre (Wiggins 2010). Når en rollemodell sier «mmm», vil andre kunne bli nysgjerrige og vil prøve å smake. 

Noen barn kan være medfødt bittersensitive og er derfor følsomme overfor selv små menger med bitterstoffer i maten (Fisher m.fl. 2012). Bittersensitive barn (og voksne) er ofte mer kresne fra naturens side enn andre. Dette kan føre til at barn i samme familie kan ha vidt ulike matvaner, og foretrekker ulike smaker tross for at de tilhører samme husholdning og spiser ved samme middagsbord og har de samme rollemodellene. Det trengs ofte andre tilnærminger for å stimulere bittersensitive barn til å smake på ny mat. Forskningen til Fisher m.fl. (2012) viste at bittersensitive barn var villig til å spise mindre bitre grønnsaker sammen med dipp. Men, bruk av dipp sammen med mindre bitre grønnsaker førte ikke til økt inntak hos de ikke-bittersensitive barna.

Smakstallerken - en didaktisk aktivitet

«Smakstallerken» er et didaktisk verktøy for å lære barn å like variert mat gjennom konkrete sanseopplevelser, matnytelse og matglede. Smakstallerken er i utgangspunktet en aktivitet med en konkret tallerken med mat som en barnegruppe og barnehagelærer samles rundt. Sammensetningen av både mat og barn skal vurderes nøye i forkant. Aktiviteten egner seg for matfaglig læring for barn i alle aldre.

Smakstallerken. Foto: Elly Herikstad Tuset Smakstallerken. Foto: Elly Herikstad Tuset

Barnegruppen bør bestå av både matglade barn og matøvere. Barn med stor grad av matneofobi og kresenhet bør være i mindretall i gruppen. Maten må bestemmes i forhold til både hvilken mat (smaker og konsistenser) barnegruppen liker å spise og hva de trenger å øve seg på. Matvarene kan være kokte eller rå, hele eller oppdelte, med og uten dipp, men alltid hver for seg på tallerkenen. Deltakerne skal sammen bruke sansene og utforske maten på tallerken for å trene på ulike smaker og konsistenser. Barnehagelærer skal også bruke faglige ord og hjelpe barna med å sette ord på smaker og produkter. Utprøving i barnehager har også vist at det gir økt nysgjerrighet og smakevillighet i barnegruppa dersom barna i forkant er med på matlagingen – vaske, skrelle og kutte, steke eller koke - av frukt og grønnsakprøvene på smakstallerkenen.

Utsagnene «nam» og «nei, vil ikke, æsj» er like smittsomme i en barnegruppe. Vi ønsker at «nam, nam, ja, det er godt» skal få overtaket/dominere. Derfor serverer vi de matglade barna først og lar barn med stor grad av matneofobi og kresenhet være i mindretall i gruppa. Men det skal alltid være frivillig å smake på maten. Det er alltid lov å spytte ut maten hvis det gjør vondt i munnen. Lag derfor bittesmå smaksprøver til de mest matneofobiske barna. «Hvor liten smaksprøve vil du ha?».

Å gjøre og å sanse: En fortelling om nysgjerrighet på løk

En student i praksis ønsket å få en barnegruppe på 3-4 fireåringer til å lære å like løk. Barna på avdelingen hadde i en tid unngått alle former for løk i den varme maten. Det startet med at noen av barna sorterte ut løkbiter fra maten eller de nektet å spise maten dersom de fant løk i den. Dette ønsket studenten å gjøre noe med. Hun bestemte seg for å bruke det didaktiske verktøyet smakstallerken i arbeidet. Det didaktiske arbeidet gikk over tre økter. Første gang ble barna presentert for to ulike løksorter på tallerken. Dette var kepaløk og rødløk. Løksortene ble servert både rå, stekt og fritert. Kun 4 barn var med på hver samling. Barna og studenten luktet på de ulike rettene og sammenliknet luktene, etterpå brukte de hendene og ble kjent med tekstur og konsistens på løkbitene. Tilslutt smakte de på småprøver av hver løktype og rett. Barna oppdaget at selv om de ikke likte løk (som kategori), så likte de allikevel den løkretten som de hadde foran seg på tallerken. 

Neste gang fikk barna førstehåndserfaringer med løk på kjøkkenet. Barna fikk undersøke løken, de utforsket hvordan løken så ut hel, og etter den var delt. De sammenliknet det tørre løkskall på utsiden med løkens silkemyke innside, og undret seg over de runde mønstrene inni løken. Barna skrellet og skar opp løkene- og erfarte ekte løktårer. Til slutt ble løkringene stekt. Alle barna prøvde denne gangen å smake på den stekte løken. Studenten observerte at barna spiste mer av løken denne uka, og barna sa at de syntes at løk var godt.

Siste gang fikk barna være med på å lage omelett på kjøkkenet, både med og uten løk.  Hvert barn fikk velge hver sin favorittype av løk. Etterpå spiste barna av begge rettene, og de snakket sammen og sammenliknet smak og hva de synes om rettene.

Barn trenger et mangfold av erfaringer med mat og matvarer. De trenger nysgjerrige rollemodeller i andre barn og voksne. Smakstallerken er et egnet didaktisk verktøy i dette arbeidet.

Bon appetitt!

 

Litteratur

Fisher, J. O., Mennella, J. A., Hughes, S. O., Liu. Y., Mendoza, P. M. & Patrick, H. (2012). Offering “Dip” Promotes Intake of a Moderately-Liked Raw Vegetable among Preschoolers with Genetic Sensitivity to Bitterness. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 112:2, 235-245.

Marty, L., Chambaron, S., Nicklaus, S. & Monnery-Patris, S. (2018). Learned pleasure from eating: An opportunity to promote healthy eating in children? (Report). Appetite 120 (2018) 265–274.

Nicklaus, S. (2016) The role of food experiences during early childhood in food pleasure learning. Appetite 104 (2016) 3-9.

Tuset, E. H. (2018). A Tasting Plate- The Aesthetic Experience of Food in Early Childhood Education and Care. I T. Haugen & K. I. Skjerdingstad (Eds.), Children and Young People, Aesthetics and Special Needs. An Interdisciplinary Approach. (s. 325-360.) Vidarforlaget: Oslo.

Wiggins, S. (2010). Talking with your mouth Full: Gustatory Mmms and the Embodiment of pleasure. Research on Language and Social Integration. 35:3,311-336