Hva har vi tid til? – om sneglefart og timeglass

"Tid er sånn å kjøre trikk og tog og bil og T-bane og sånn". I Kjelsås skoles barnehage snakker 4- og 5-åringene mye om klokka og tida. Vi inviterte oss selv til barnehagen for å høre hvilke tanker barna har om tid. 

Hva-har-vi-tid-til-aketid-640-640x320

Tid er et spennende tema

I forkant av møtet vårt hadde personalet og barna i barnehagen benyttet mange anledninger, både planlagte og spontane, til å snakke om tid. Ifølge Kristin og Tone er det lett å legge merke til at tid er et begrep som dukker opp svært ofte når du retter oppmerksomheten på begrepet. Som Kristin sier: – Tid er vanskelig fordi det både er abstrakt og konkret, subjektivt og objektivt. Selv om vi tar tiden på noe for å kunne sammenligne, vil ikke sammenligningen være reell fordi opplevelsen ikke nødvendigvis samsvarer med de faktiske sekundene eller minuttene. Tone supplerer: – Vi merker at tid er et abstrakt begrep og ikke alltid like lett å forklare. Før kunne man si at noe er omtrent like lenge som en episode av Barne-TV, men det funker ikke lenger.

Diskusjonene begynte allerede i garderoben: – Når skal vi gå ut? – Hvor lenge skal vi vente? Programmet i dag var tur til Langsetløkka hvor vi skulle snakke, ake og spise. På vei til løkka forteller Andreas om en bil som hadde så dårlig tid at den nesten kjørte på ham. I følge filosof Einar Øverenget er det tre sider ved tidsbegrepet barn blir kjent med først: å ikke ha tid, å ha dårlig tid og å slå i hjel tid. To av gutta tok opp tråden om dårlig tid:

– Noen ganger har mamma og pappa dårlig tid.
– Tid er sånn å kjøre trikk og tog og bil og T-bane og sånn.
Hva bruker dere tida til?
– Vi bruker tida til barnehagen.

– Tid er sånn å kjøre trikk og tog og bil og T-bane og sånn. Foto: Rim Tusvik – Tid er sånn å kjøre trikk og tog og bil og T-bane og sånn. Foto: Rim Tusvik

Barna var bestemt på at tida kunne gå både fort og sakte. Med jula friskt i minne kunne de fortelle om at tida gikk sakte på formiddagen julaften, men altfor fort da de begynte å åpne gaver. 

Om å bruke klokka

I barnehagehverdagen kunne Tone opplyse om at de bruker klokka en del. De ser på plasseringen til lang- og kortviseren, og de ser hvor fort sekundviseren går. De tar tiden, hvem kommer først/sist osv. Vi tok fram klokkene våre. Barna var godt kjent med begreper knyttet til klokka. De snakket om minutter, timer og sekunder. Et av barna kunne opplyse oss om at et halvt minutt er mindre enn ett minutt. – To minutter er masse, sa en av de andre. – Det er å telle til 120. Da vi lurte på hvordan han visste det, sa han med en selvfølgelig mine: – 60 og 60 blir jo 120. Et annet av barna mente videre at 9 minutter er mye, og kunne fortelle oss at det finnes 100 minutter!

Bruker dere klokke i barnehagen?
– Nei, den kan vi ikke bruke, for den er på veggen.
Når dere ikke bruker klokke, hvordan vet dere at det er spisetid?
– Jo, det er jo når vi vasker henda først. Da vet vi at vi skal spise.

Her viser Sylfest at han har en forståelse for at hendelser kan følge en gitt rekkefølge. I språket vårt har vi mange ord og begreper som uttrykker en rekkefølge av begivenheter:
før, etter, først, sist, snart, seinere, etterpå, neste, forrige, straks, …

– Klokka i barnehagen kan vi ikke bruke, for den er på veggen. Foto: Rim Tusvik – Klokka i barnehagen kan vi ikke bruke, for den er på veggen. Foto: Rim Tusvik

Timeglass

Barna har erfaring med bruken av timeglass. Det finnes timeglass i mange spill. Noen hadde erfaring med å bruke timeglass til å angi hvor lenge en tannpuss skulle vare.

Vi hadde med oss tre ulike timeglass. Barna oppdaget raskt at de ulike timeglassene brukte ulik tid på å tømmes. – Jeg tror det røde går fortest, – Det mellomste er det gule, – Dette går saktest. Barna sammenlignet hvor fort sanden rant ut i de ulike timeglassene. De brukte sammenligningsord knyttet til tid. Andre sammenligningsord knyttet til tid har vi hentet fra Solem og Reikerås (2008):

tidlig tidligere tidligst
sein seinere seinest
fort fortere fortest
rask raskere raskest
ung yngre yngst
gammel eldre eldst

Et spørsmål som vi aldri fikk svar på, var om vinneren alltid er den som bruker kortest tid? Ett av barna kunne imidlertid fortelle oss at treiginger bruker lang tid.

– Jeg tror det røde går fortest. Foto: Guri Langholm – Jeg tror det røde går fortest. Foto: Guri Langholm

Primstav

Ingen av barna hadde sett en primstav før, men alle var kjent med begrepet kalender. Da vi fortalte at primstaven var en kalender som ble brukt i gamle dager, syntes de det var en rar kalender: – Hva er dette? Den begynner jo med fjorten? – Det er jo ikke én engang, rar kalender. Og det kan de jo ha rett i.

Etter som tida gikk, dabbet interessen for tid ut. Det fine vinter-været lokket oss ut. Avslutningen på den hyggelige samtalen ble: – Nå har vi ikke tid til å snakke om tid lenger, for nå er det aketid og da skal vi ikke bruke sneglefart!

– Nå er det aketid! Foto: Kari Holter – Nå er det aketid! Foto: Kari Holter

Referanser

Solem, I.H. og Reikerås, E. (2008). Det matematiske barnet, Caspar forlag.