Hopp til hovedinnhold

Hvor våres det først: på land eller i havet?

Det er vanlig å se etter vårtegn på land, men finnes det vårtegn i havet også? I dette forskningsprosjektet for barnehager og barneskoler vil barna finne ut nettopp dette.

Publisert i tidsskriftet Naturfag 1/17

Du kjenner det, du også. Når vårsola begynner å varme, og snøen tiner på takene. Når de første krokusene blomstrer og knoppene dannes på trærne. Da er det ikke mange møter med kolleger, familie og venner hvor dette årlige fenomenet ikke blir frydefullt kommentert. Det våres, det grønnes, det går mot sommer. Følelsene våre er så sterke og positive når naturen våkner til liv etter en lang vinter, at vi er flinke til å se og kommentere forandringene rundt oss. Flinke til å lese vårens tegn. I hvert fall på land. Derimot vet de færreste av oss at det også våres i havet. Og det ofte lenge før det grønnes og blomstrer på land. 

Grunnen til vår uvitenhet om et like stort naturfenomen langs kysten er at vårtegn i havet ikke er like synlige. Der gress, krokuser og trær grønnes på land, spirer planter i havet som ikke er større enn en tusendel av en millimeter, usynlige for våre øyne. Disse mikroskopisk små plantene består av bare én celle, driver fritt i vannet (derfor kalt «planteplankton») og vokser og formerer seg gjennom enkel celledeling. Dermed vokser planteplanktonet raskt når vekstforholdene er gode, det vil si med tilstrekkelig lys og næringssalter. Den raske veksten muliggjør en nesten eksplosiv oppbygging i mengden planteplankton i havet om våren. I løpet av ei uke kan antall planteceller i en liter sjøvann gå fra noen hundre til mange tusen, og helt opp til hundre tusen algeceller per liter sjøvann på toppen av vårblomstringa.

Barna hentet sjøvann i fjæra. Foto: Tusseladden friluftsbarnehage Barna hentet sjøvann i fjæra. Foto: Tusseladden friluftsbarnehage

Selv om dette store antallet av planteceller ikke er direkte synlig, så kan oppblomstringen i havet studeres ved hjelp av enkle virkemidler. Alt du trenger er et filtreringsoppsett og noen finmaskede filter som holder planteplanktoncellene tilbake på filteret når sjø- vannet renner igjennom. Filteret vil farges av pigmentene som planteplanktonet bruker til å fange sollyset, slik landplanter gjør, og som farger landplantene grønne. Jo mer planteplankton i vannet, jo grønnere blir filteret.

Når sjøvann filtreres, vil planteplankton farge filteret. Foto: Tusseladden
friluftsbarnehage Når sjøvann filtreres, vil planteplankton farge filteret. Foto: Tusseladden friluftsbarnehage

I Tusseladden friluftsbarnehage på Kvaløya i Troms har vi brukt denne enkle måten til å «synliggjøre» mengden planteplankton i havet i et lite forskningsprosjekt gjennomført av barnehagens 5-åringer. Forskningsoppgaven til barna var å finne ut hvor det grønnes først – på land eller i havet. For å finne svaret filtrerte ungene hver uke en halv liter sjøvann som de hentet i fjæra. Ungene var selv ansvarlig for prøvetaking, montering av filtreringsoppsettet og filtrering av sjøvannet. Etter filtrering ble filteret fotografert for å kunne sammenligne grønnfarga på filtrene i løpet av de åtte ukene prosjektet varte. I tillegg til filteret fotograferte ungene også ukentlig et tre i barnehagen for å dokumentere utviklingen på land. Ved hjelp av disse bildene laget ungene en plakat med en tidsserie av deres observasjoner fra havet (bildet av filteret) og land (bildet av treet).

Planteplankton farger filteret grønn, mens trærne fortsatt bare har knopper. Foto: Tusseladden friluftsbarnehage Planteplankton farger filteret grønn, mens trærne fortsatt bare har knopper. Foto: Tusseladden friluftsbarnehage

Plakaten ble brukt ved en avsluttende samlingsstund med alle de involverte ungene til å sammenfatte alle observasjonene og for å besvare det opprinnelige forskningsspørsmålet om hvor det grønnes først. Her viste det seg at det var veldig nyttig at de involverte barnehageansatte hadde skrevet ukentlige forskningsrapporter som inneholdt en sammenfattende tekst om ungenes observasjoner og kommentarer. Det gjaldt spesielt en mer nøyaktig beskrivelse av vårens utvikling på land, som for eksempel utviklingen av knoppene på trærne. Basert på sine observasjoner konkluderte flertallet av barna med at det var plantene i havet som begynte å vokse først.

Prosjektet ga barnehagen en mulighet til å jobbe systematisk med tema «vår» over et lengre tidsrom. Særlig positivt var det at ungene fikk mulighet til å komme frem til sin egen konklusjon basert på sine observasjoner, heller enn å bli presentert ferdige fakta. Prosjektet bidrog dermed til å stimulere undring og nysgjerrighet blant ungene, samt å formidle grunnleggende forskningsmetodikk.

Planteplankton observeres. Foto: Tusseladden friluftsbarnehage Planteplankton observeres. Foto: Tusseladden friluftsbarnehage