Forskerfrøs lille fugleskole

I Forskerfrøs lille fugleskole får du gjennom korte filmsnutter en liten innføring i hvordan de vanligste sangfuglene synger. I tillegg snakker vi om noen sentrale fakta og dette legger vi også ut som tekst på denne siden.

Spettmeis Spettmeis

 

Forskerfrøs lille fugleskole

Utover våren vil vi publisere filmer fra ulike fugler som synger. Noen av fuglene har overvintret, og de kaldes standfugler. Noen av disse kan begynne å synge allerede i januar og februar. Etter hvert kommer trekkfuglene. De drar til steder hvor det er varmere om vinteren. Noen drar for eksempel til Afrika, noen til ulike deler av Europa, mens andre igjen nøyer seg med å komme seg til sørlanskysten eller sør i Sverige eller Danmark. Du vil få mer informasjon om dette når de ulike artene presenteres.  

Hvorfor synger fugler?

Hos fuglene er det hannene som synger. De synger i hovedsak av to grunner:

  1. Hevde et revir, si her er jeg og dette området er det jeg som har krav på
  2. Lokke til seg en hunn

Sangen til en hann forteller noen om hvor sterk og dominant hannen er. En kraftig fin sang som varer lenge, forteller andre at her er en sterk hann. Da er det mindre sjans for at andre hanner vil gjøre krav på området og hunnene vil være interessert i en hann som er sterk. 

Vi kan dele fuglesangen inn i to hovedtyper:

  1. Fugler som synger strofer
  2. Fugler som er frittkomponerende

De fuglene som har strofer er lette å kjenne igjen. De gjentar en strofe om og om igjen og lager ikke noen variasjon. Det kan være små variajsoner mellom individer på strofen, men det går stort sett i det samme. Kjente fugler med strofer er kjøttmeis, blåmeis, gulspurv, grønnfink og bjørkefink. 

De frittkomponerende fuglene finner på en melodi eller setter sammen mange forskjellige strofer som de varierer mellom. Det kan være fløytelyder, små melodier, korte pip og triller som kombineres. Fuglene kjennes ofte igjen på at de har et bestemt toneleie, de har lyder som gjentas ofte eller karakteristiske triller i sangen sin. Kjente frittkomponerende fugler er svarttrost, sanglerke, hagesanger og munk.

Artene

Vi starter med våre to gode venner fra fuglebrettet, Kjøttmeis og Blåmeis.

Kjøttmeis

Kjøttmeisen er standfugl og en ivrig bruker av fugleforingen om vinteren. Den kjennes igjen på det gule brystet med det karakteristiske svarte slipset. Sangen er i utgangspunkte to toner "ti tu, ti tu, ti tu", men har variasjoner med anntallet som "ti ti tu, ti ti tu, ti ti tu" eller  "ti tu tu, ti tu tu, ti tu tu". 

Blåmeis

Blåmeisen er i likhet med kjøttmeisen en standfugl og ivrig på fuglebrettet. Den er mindre enn kjøttmeisen og er tydelig blå på oversiden. Den ligner kjøttmeisen på brystet, siden den er litt svakt gul med en svart stripe. Kjøttmeisen er større, tydeligere gul på brystet og har et tydelig svart slips. Sangen til blåmeis starter lysere og består som oftest av tre toner nedover hvor den sister er en trille "ti ti, tu, trrrrrrr"

 

 

Gulspurv

Gulspurven er årets fugl i 2021. Den er for mange kjent fra barndommen hvor vi lærte at den kunne telle til syv. Teller til seks på en tone og så en lang siste tone som er lavere. Nå er det ikke slik at den alltid teller til syv. Det er mange vasiasjoner, så noen teller til fem og andre til ni. Gulspurtven er standfugl og vi ser den på fuglemateren på vinteren. Det vi ofte legger merke til, er at den gjerne ikke konkurrerer med de andre fuglene på brettet eller fuglemateren, men går nede på bakken og spiser det som faller ned. Men setter du opp et nek, er den på plass. Den liker veldig godt havre og andre frø fra ulike kornsorter. .

 

 

Bokfink

Den første trekkfuglen vi vil trekke frem er bokfinken. Den kommer i fra midten av mars til Østlandet og har overvintret stort sett i Vest-Europa eller Storbritannia. De fuglene som har ulike frø som mat, som finkene, er gjerne de som kommer tidligere tilbake (Hvilke fugler kommer når?) . Bokfinken er en vanlig fugl som synger ivrig store deler av dagen. Den er også veldig ivrig på å varsle om at det er folk i nærheten, eller andre farer. Det gjør den med kraftige pip pip pip. Sangen er en karakteristisk strofe som er en nedadgående fløytelyd som avsluttes på slutten. Noen har huskeregelen at fuglen sier: "kjæ-kjæ-kjæ-kjæ-kjæ-kjæ-Kjæresten min". Sangen til bokfink kan forveksles med løvsangeren. Løvsangeren er en mindre fugl og har derfor en lysere stemme. Den starter derfor litt lysere, sangen er spinklere og den avslutter ikke med "Kjæresten min". En litt mindre romantisk fugl der altså, men faktisk norges vanligste.