Forsøk og praktisk arbeid

De døde hjortene - Læringspakka

Denne aktiviteten tar for seg hjorten og hvordan den lever. Utgangspunktet for aktiviteten var at barn så sporene av hjort og stilte spørsmål. Aktiviteten har overføringsverdi til de andre hjortedyrene i Norge; elg, rådyr og villrein. Aktiviteten er en del av en felles nordisk læringspakke. Bakgrunnen for opplegget kan du lese om i vedlagte pdf-dokument.

Foto: Pernille Hummelgaard Tonnesen Foto: Pernille Hummelgaard Tonnesen

Bakgrunn for aktivitetene

Dette opplegget utgjør en del av et prosjekt, hvor 22 barnehagebarn i alderen 4-6 år og ansatte har arbeidet med hjort som fokus i ca. 6 måneder.  Grunnlaget var barnas interesse for hjort, etter at de så spor etter dem på turer i skogen. Over tid utviklet dette seg også til å være en undersøkelse av organenes utseende og funksjon, næringskjeder og til sist hva som skjer fysisk og sjelelig når mennesker og dyr dør. Prosjektets ”katalysator” har vært barnas nysgjerrighet og spørsmål samt de enkelte aktivitetene. Prosjektets varighet har ikke vært planlagt fra starten. Barna har i gjennomføringen blant annet tatt del i slakt av hjort, tatt hjerte, lunge og lever med hjem i barnehagen for nærstudier, tilberedt og spist hjort, og lagd en stor veggavis om hjort. Barna har tegnet og malt, valgt ut bilder fra turene, og sammen har vi skrevet tekster til disse. 

Gjennomføring

I dette prosjektet dro barna til dyrehagen for å se på hjorten der. Dette gav barna mulighet for nye opplevelser, erkjennelser og læring. Der fikk vi se døde hjorter og dette uventede møtet gav mulighet for samtaler om nye begreper som f.eks. viltpleie, organenes funksjon og næringskjeden. Det å bli kjent med jakt og dødt vilt er mulig i jaktsesongen og kanskje din barnehage kan få kontakt med jegere som kan vise barna viltet de har skutt.

I møte med det døde dyret griper de voksne det naturvitenskapelige i det som skjer der og da, og velger å bruke mye tid på det barna blir opptatt av. De voksne viser naturvitenskapelig interesse og kunnskap. Dette gjør at de på en god måte kan møte barnas spørsmål og bringe ny kunnskap til «fortellingen».

Barna får se de ulike delen av dyret. Den voksne forteller kort om organenes funksjoner. Hjemme i barnehagen blir internett tatt i bruk og sammen finner vi ut at hjorten har hele 4 mager!

Tilbake i barnehagen understøtter materialer som menneske-torsoen, tegnematerialer, samt bruken av digitale medier, barnas videre bearbeiding av opplevelser fra turen. Turen inspirer til nye leker hjemme på lekeplassen, hvor barna leker at de er hjort og bruker pinner som gevir. 

Samtale med barna

I gjennomføringen er det flere eksempler på samtaler mellom barn og voksne, noe som fører til ny kunnskap, eller korrigering av kunnskap hos barnet:

Vi ser en pickup og to menn. På pickupen ligger 3 døde hjort (B=Barn, V=Voksen):

B1: Er de døde? 

B2: Ja se, de har et stort hul i magen!

V: Hva har skjedd?

B3: Jeg tror den er skutt, for de er jo jegere, de har jo et gevær.

Dette bekrefter en av jegerne.

B4: Hvorfor er de skutt?

V: Skal vi spørre jegeren?

Jegeren forklarer at kjøttet skal selges, så man kan kjøpe det i butikkene. Noen barn synes det er synd. Jegeren forklarer begrepet viltforvaltning. En forståelse barna flere gange bruker når de senere diskuterer hvorvidt det er synd å skyte hjorten.

Et eksempel er barnet, som mener at reven blir syk hvis den spiser hjortens tarmer og får forklart at dette ikke er tilfelle:

B: Jeg synes at reven er litt ekkel, hvis den har spist magen. 

V: Hva mener du?

B: Jo, for det er jo så ekkelt dårlig.

V: Tror du at reven blir syk?

B: Ja, den får vondt i magen og kaster opp og kan dø.

Den voksne sier at det kan man godt forstå, for et menneske ville nok bli syk, men forteller også at revens mager godt kan tåle kjøtt som ikke er helt bra. Barnet synes nå at reven er litt ekkel. 

Fakta om hjort

En hjort er et dyr som tilhører hjortefamilien som er planteetende, drøvtyggende, partåede hovdyr. I Danmark finnes fire forskjellige arter i hjortefamilien: kronhjort, rådyr, dådyr og sikahjort. I Norge finnes elg, kronhjort, reinsdyr, rådyr og dåhjort. Rådyret er den minste hjortearten (opp til 70 cm i skulderhøyde) og i Danmark kronhjorten den største (opp til 150 cm i skulderhøyde og helt opp til 150 kg). I Norge er elgen den største (180–210cm skulderhøyde og 500–700 kg)

Hjortene lever av planter. Man kan ofte se hjort som går på innmark hvor de spiser spirer og gress. Om vinteren, når det er lite mat, lever dyrene av bark, smågrener, røtter og toppskudd. Hjorten har kun tender i underkjeven og må skrape plantene i stykker. Derfor er det tydelig når det er en hjort som har spist av trærne. Sporene etter dem er flakete avbit.

Hjorten er drøvtygger. En drøvtygger tygger i første omgang maten sin akkurat som oss, men deretter er fordøyelsessystemet helt annerledes. Den bakerste delen av spiserøret og maven er delt opp i fire avdelinger: Vommen, nettmagen, bladmagen og bakmagen. Vommen fungerer som en stor sekk til oppbevaring og er også sammen med nettmagen et stort gjæringskammer hvor mikroorganismer (bakterier og protozoer/infusjonsdyr) bryter ned maten. Senere når dyret er i ro, gulper det maten opp igjen via nettmagen. Maten tygges enda en gang for å sikre ytterligere findeling og lettere adgang for mikroorganismene. Maten fraktes enda en gang til vommen. Men når riktige konsistens oppnås, sendes  maten videre via nettmagen til bladmagen, hvor vannet fjernes. Bakmagen er neste trinn, hvor proteinene i maten brytes ned. Videre behandling av maten er i tarmen og den ender til sist som «hjortepiller».

Hjorten har en meget god luktesans, hørelse og syn. Den er typisk mest aktiv i skumringen og er ganske sky, så det kan være vanskelig å få øye på dem. Til gjengjeld kan man finne spor etter dem i i skog og mark. Man kan se hvor hjortene har gnaget av barken, grener og toppskudd, men også hvor den har gått. Det viser seg som små flattrampede stier i vegetasjonen/gresset. Man kan også kunne se de lyse grenene, hvor hannene feier gevirene sine – både som markering av territorium og for å fjerne den basten.

Rammeplanen

Kapittel 9 Barnehagens fagområder - Natur, miljø og teknologi

  • Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring
  • Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider

 Barnehagen skal bidra til at barna:

  • opplever og utforsker naturen og naturens mangfold
  • får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen
  • får kunnskap om dyr og dyreliv

Personalet skal:

  • legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring
  • gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd
  • synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen