Forsøk og praktisk arbeid

Insekter - Læringspakka

Denne aktiviteten tar for seg insekter. Aktiviteten er en del av en felles nordisk læringspakke. Bakgrunnen for opplegget kan du lese om i vedlagt pdf-dokument.

Foto: Eva Staffans Foto: Eva Staffans

Formål

Formålet er at barna skal få forståelse for hva som skjer med insekter når det blir høst. Dette opplegget ble gjennomført med 8 barn i alderen 4-5 år. Barna hadde tidligere arbeidet med ulike dyr, men nå var fokuset insekter og hva som skjer med dem på høsten og vinteren. Grunnen er at barna har konstatert at insektene ikke er tilstede da.

Gjennomføring

Utgangspunktet var at barna i gruppen viste stort interesse for insekter. De fleste barna kjente til ulike insekter, men nevnte også mange andre dyr. Det som var mest interessant og som var utgangspunkt for deres undring, var hvor insektene var om høsten og vinteren, for da er de jo ikke å se. De ansatte leser seg opp på aktuelle tema innen insekter som: hva er kjennetegner et insekt, livsbetingelser og hva de spiser m.m. Det er viktig at de ansatte er lydhøre for barnas undring og resonneringer, og at de fanger opp det som barna relaterer til.

  • Opplegget er å samle inn ulike materialer fra skogen og ta disse med inn. I bark, mose og på kvister overvintrer masse insekter og edderkopper, og disse våkner til live når de kommer inn i varmen i barnehagen.

Pedagogen innleder prosjektet for senere å fungere som en forsker sammen med barna. Iblant tar er det nødvendig å ta initiativet for å komme videre. Åpne spørsmål brukes for at barna skal få undre og komme med forslag. Det er viktig at personalet utfordrer barna i tilrettelagte samtalesituasjoner, men å fange diskusjonen der og da gir også god effekt.

Barna sitter og titter inn i boksen for å se hva som skjer og diskuterer og forklarer for hverandre. Iblant kan læreren komme med tilleggsopplysninger eller korrigere det som barna diskuterer. Ettersom «utemiljøet» i dette tilfellet er flyttet inn, i form av at bark og annet materiale fra skogen er i en plastboks, ble det enkelt for barna å studere fenomenet når som helst. Barna interesserte seg for alt som rørte seg i boksen, ikke bare insekter. De samlet også edderkopper som de fant inne og la det i boksen.

Faglig forklaring

Insekter er en klasse innen leddyrene og utgjør den mest artsrike gruppen dyr. Insektene deles in i 29 større grupper (ordner), som igjen deles inn i mindre enheter. Insektene er en suksessrik gruppe og lever i de fleste miljøer. Størrelse og utseende varierer mye. Kroppslengden varierer fra bara noen millimeter (snylteveps (dvergsnylteveps) i familien Mymaridae) til 33 centimeter (pinnedyr), vingespenn fra noen millimeter til ca. 30 centimeter hos de største sommerfuglene og kroppsmasse fra noe milligram til 55 gram, f.eks. en siriss som finns på New Zeeland. En maur kan bære 50 ganger sin egen kroppsvekt. En del er planteetere, andre er rovdyr eller parasitter og noen er altetere. Det vitenskapelige navnet insekt kommer fra latin; insectum (innbuktning), som viser til den segmenterte kroppen.

Insekters kropp består av tre deler: hode, mellomkropp og bakkropp. Insekters hode er festet i det første mellomkroppssegmentet. På hodet sitter ett par antenner, som kan variere mye i utseende. De store fasettøynene sitter på siden av hodet. Lengst nede sitter insektenes kraftige kjever. Hos visse insekter sitter noen (ofte tre) punktøyne i pannen. Mellomkroppen består av tre mer eller mindre kompakt sammenvokste segment. Det fremre benparet og forvingene hos de insekter som har vinger, er festet nærmest hodet. På midten sitter det mellomste benparet, samt bakvingene hos flyvende insekter, eller svingkøllene hos tovinger (fluer og mygg). Lengst bak på mellomkroppen sitter det bakerste benparet. Bakkroppen er festet på det siste mellomkroppssegmentet. Bakkroppen består av 11 segment, som kan være sammenvokst på forskjellige måter. De bakerste segmentene har analåpning og eggleggingsrør (hunnene).

Insektene har ulike strategier for å overleve vinteren, siden mange av dem dør før temperaturen har sunket til frysepunktet. Mygg overvintrer som egg eller fullt utviklet insekt slik som Anopheles-slekten som overvintrer på ulike steder i berg- og barksprekker og kan overleve temperaturer ned mot -40oC. Sommerfugler overvintrer enten som egg, larve, puppe eller fullt utviklet insekt f.eks. arten dagpåfugløye, mens noen flytter til varmere trakter slik som arten admiral. Gresshopper overvintrer som egg. Insekter som overvintrer i barksprekker eller lignende er for eksempel marihøner i flokk, befruktete dronninghumler og dronningveps. Både dronningbier og arbeiderne overvintrer. Birøkteren setter derfor ut sukker til biene siden honningen er fjernet for bruk til menneskemat. På tynnere greiner på bartre overvintrer både midd og edderkopper. Dronningmauren og arbeiderne overvintrer i en klump ned i den mest isolerte delen tua. Dronningen ligger alltid i midten av klumpen. Mange biller overvintrer også i maurtuer

Barns kommentarer og spørsmål

Det er viktig å ta utgangspunkt i det som barna kjenner til og arbeide ut fra det. Ta utgangspunkt i barns interesse for hva som skjer med insektene under høst og vinter. En dreining av fokus fra insekter generelt, til insekter om høsten og vinteren. Her er noen kommentarer og spørsmål fra barna:

«En maur har bare 3 ben», hevder et barn som titter i en bok med tegninger. Ja, det ser slik ut når man ser det fra siden, men det er viktig at læreren involverer seg og forsøker å oppklare eventuelle misforståelser.

«Det finnes ingen insekter i mosen, bare i treet (barken).»«Se, der er en grønn!» «Jeg tror det er en bærfis!», førte til en del fnising. «Se, se, se hva jeg har funnet!»

De ansatte gjør det tydelig for barna at de ser og stiller spørsmål rundt det barnet har funnet.

«Der er en bille og en... flue?» Diskuter disse to og fremhev forskjeller som vi kan se, slik at barna blir oppmerksom på ulikhetene. Ettersom utemiljøet ble flyttet inn, var det lettere å studere, og insektene (og andre) ble vekt fra dvalen.

«De har jo forsvunnet!» En del insekter krøp ut av boksen via ventilasjonen. Noen insekter ble hentet tilbake (til og med nye arter ble samlet inn).

Rammeplanen

Kapittel 9 Barnehagens fagområder - Natur, miljø og teknologi

Generelt:

  • Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.
  • Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring.

Barnehagen skal bidra til at barna:

  • opplever og utforsker naturen og naturens mangfold
  • får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen
  • får kunnskap om dyr og dyreliv

Personalet skal:

  • legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring
  • gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd
  • synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen

 

Materialer og utstyr

  • Noe å samle ulike materialer i
  • Luper
  • Pinsetter