Gakk-gakker og glasskår

Vi trenger en mykere overgang mellom barnehage og skole. Hvordan blir dette ivaretatt?

tilhører-agderprosjektet_640-Foto-Steinar-Figved-640x320

 

Publisert i tidsskriftet Naturfag 2/16
Foto: Steinar Figved

Vi trenger en mykere overgang mellom barnehage og skole.

Min kollegas barnebarn skulle på tur med barnehagen. Den voks­ne stoppet barnegruppen ved vannet og pekte utover. – Ser dere gakkgakkene der ute? – Tenker du på stokkanden eller kortnebb-gåsa? svarte barnebarnet.

Episoden har kanskje en naturlig forklaring? Kanskje den voksne henvendte seg til et veldig ungt barn i gruppa? Historien leder like­vel fort mot spørsmålet om når barn er klare til å lære om naturfag­lige fenomener og begreper. Skal dette begrenses til skolen, eller er barna klare allerede i barnehagealder?

 

Hva sier Rammeplanen?

Rammeplanen for barnehager er klar på at barn skal lære om na­tur, teknikk og miljø allerede i barnehagen, blant annet står det at:

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forstå­else for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling.

Rammeplanen er også klar på at:

Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barne­hagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng (min utheving) mellom barnehage og skole.

 

Tidlig innsats, overganger og kontinuitet

I en EU-rapport fra 2014(1) ville forskerne finne ut om barnehagen og tilsvarende institusjoner i andre land kan forebygge frafall i videregående opplæring. Rapporten fremhever at barnehager med det den betegner som høy kvalitet, stimulerer viktige ferdigheter før skolestart. Ulike studier som er referert i rapporten har funnet at effekten av god kvalitet i barnehager vedvarer alt fra 6 til 22 år. Effektene gjaldt både faglig og sosial tilpasning, og vansker innen disse områdene er godt dokumenterte risikofaktorer for frafall fra skolen.

Men barnehagen alene kan ikke ta ansvar for frafall, og alle fa­ser barnet går igjennom er viktige. Blant annet kan overganger i utdanningsløpet (for eksempel fra barnehage til skole) være en kritisk fase. De utfordringene barn møter i slike overganger kan utgjøre en risiko for nederlag og senere frafall. Forfatterne går re­lativt langt i å foreslå tiltak for å få til en kontinuitet mellom barnehage og skole. Ett av forslagene er at barnehagelærere og små­trinnlærere samarbeider om å lage planer for pedagogisk praksis og faglig innhold i barnehage og skole for å sikre bedre kontinuitet for barn. I flere europeiske land blir dette beskrevet som en utfordring siden de to systemene ofte har ulike holdninger og praksis, og de av oss som kjenner barnehage- og skolesektoren i Norge må vel innrømme at slike skiller også finnes her hjemme.

I Norge kan vi høre uttalelser som at «barnehagen ikke må bli for skolsk» og at «skolen ikke må bli en barnehage». Kanskje det er en forsiktig oppmykning av skillene som må til? Hva med å bruke lekbasert læring både i barnehage og skole og innføre et faglig innhold som følger barna i denne overgangen?

 

tilhører-agderprosjektet_640-2-Foto-Steinar-Figved

 

Playful learning / lekbasert læring

For hvordan lærer barn i denne alderen? Er det virkelig så stor forskjell mellom hvordan 5-åringen i barnehagen og 6-åringen i skolen lærer? En rekke forskningsartikler beskrevet i boken A mandate for playful learning(2) har vist hvordan en leken tilnærming til læring gir bedre læringsresultater enn ren instruksjon for barn i denne alderen. Mye tyder dermed på at barnehagelærere i førskolegruppene i barnehagen gjerne kan legge noe mer vekt på læring, og at lærere i første klasse gjerne kan legge mer vekt på lek. Innen teori og forskning knyttet til lekbasert læring kommer det frem at barn lærer best når de er (I) aktive og (II) engasjerte, (III) når de opplever mening og (IV) når de er i interaksjon eller samspill med andre.

Leken vektlegges altså som den beste inngangen til læring i tid­lige år. Særlig fremheves to former for lek, nemlig fri lek og veiledet lek. Den frie leken bidrar til trivsel, mestring og glede, og den springer ut fra en iboende trang hos barn. Slik lek gir for eksempel mulighet til å utforske nye ord og nye tema, og ofte ser man at barn spontant teller, grupperer og organiserer leker. Dette regnes som en forløper for matematikk og naturfag. Fri lek gir dessuten rike muligheter til å trene sosial kompetanse ved at barna må justere seg til andre.

I den veiledede leken i barnehagen har pedagogen planlagt tema hun eller han ønsker å introdusere for barna. Det legges til rette for at barna skal kunne «snuble i læringsmuligheter» i en meningsfull kontekst. Sammen utforsker barn og voksne mulighetene i materi­ell den voksne har tatt med. Den voksne er sensitiv for barnas und­ring og innspill, og stiller spørsmål som utvider barnas muligheter til utforskning. Lekbasert læring er en grunnstein i Agderprosjek­tet som jeg selv er med og leder. Les mer om lekbasert læring her.

 

Ikke glem SFO

Min erfaring er at mange kommuner har gode planer for overgangen mellom barnehage og skole og SFO. Samtidig finnes det fortsatt et potensial for mer samarbeid omkring pedagogisk prak­sis og faglig innhold i barnehage, skole og SFO, både innen natur­fag og de andre fagområdene. I en helt fersk doktorgradsavhand­ling(3) om overgangen fra barnehage til SFO og skole, kommer det frem et eksempel hvor et barn har hatt et prosjekt om miljø og gjenvinning i barnehagen. I den første tiden i SFO er barnet opp­tatt av å samle søppel, blant annet et glasskår som barnet gir til en av de ansatte. Barnet ser ut til å forvente en positiv respons fra SFO-medarbeideren, men den uteblir.

Dersom den SFO-ansatte hadde hatt kunnskap om miljøprosjektet som barna hadde deltatt på i barnehagen, kunne han el­ler hun gått i dialog med barnet og videreført i SFO den aktiviteten barnet hadde erfaringer med. Men det viser seg at rapporten om prosjektet som har gått fra barnehage til skole, ikke har blitt brakt videre til SFO. I følge lederen ved denne SFO-en stopper slike rap­porter gjerne hos lærerne. Teori og forskning peker mot at sam­arbeid mellom barnehage, SFO og skole er avgjørende for barns trivsel og for deres faglige og sosiale utvikling. Her har alle vi som er engasjert i arbeid knyttet til barnehage, skole og SFO et ansvar.

 

 

1 The European Union. (2014). Study on the effective use of early childhood education and care in preventing early school leaving. Retrieved from Vilnius, Lithuania.
2 Hirsh-Pasek, K., Michnick Golinkoff, R., Berk, L. E., & Singer, D. (2008). A Mandate for Playful Learning in Preschool: Presenting the Evidence. New York: Oxford University Press.
3 Hogsnes, H. D. (2016). Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole. (PhD), Høgskolen i Sørøst-Norge, Kongsberg.