Lek med vann – bare lek

I utdannelsen ved Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har vi hatt et prosjekt om lek der vi valgte å la barna leke med vann. Vi ville finne ut hva barn gjør med vann og om det kan kalles lek. Vil vi se barnas undring og utforskning?

Vannlekflyte-synke2

Skrevet av: Kristin Hamre, Linn-Mari Rydningen, Siavash Sangtarash, William Robertson, Maria Eriksen og Mats Øksne

Det er mange fellestrekk som blir synlige når man går gjennom ulike forsøk på å definere begrepet lek. Leken er et mål i seg selv, leken er på liksom, den er frivillig, lystbetont og spontan (Rasmussen 1996, Olofsson 1993).

VI BRUKER NOEN LEKEBEGREPER

Rollelek – kan kjennetegnes ved at barn inntar en annen rolle enn seg selv.

Kaosleken – kan defineres både som ferdighetslek og vilter lek, avhengig av lekens form og innhold (Osnes, Skaug og Eid Kaarby 2010).

Oppdagende lek – går ut på at barn utvikler sin nysgjerrighet gjennom undersøkelse og utforskning (Olofsson 1993). En form for oppdagende lek er den eksperimentelle leken. Her prøver barna ut egenskapene til materien eller materialet de omgir seg med (Langholm m.fl. 2011).

Vi ønsket å bruke rommet som den tredje pedagog. Vi ville at rommet med innredning og materialer skulle inspirere barna til lek, læring og undring. Vi observerte én gruppe med treåringer og én gruppe med femåringer.

Rundt om i rommet var det plassert baljer med forskjellige typer vann. Vanlig vann, vann med farge, saltvann, vann med kullsyre, isklumper og såpevann. Rundt om i rommet var det plassert baljer med forskjellige typer vann. Vanlig vann, vann med farge, saltvann, vann med kullsyre, isklumper og såpevann.

Vi plasserte ut ulike redskaper og gjenstander, som for eksempel sugerør, små bøtter, frukt og grønnsaker. Vi plasserte ut ulike redskaper og gjenstander, som for eksempel sugerør, små bøtter, frukt og grønnsaker.

Før barna gikk inn informerte vi om at de kunne gjøre akkurat det de ville, og vi ønsket å ha så liten innflytelse som mulig på hvordan en eventuell lek utviklet seg. Vi inntok en passiv observatørrolle. Vi var først og fremst tilskuere, men vi åpnet for at vi kunne gi oppmerksomhet og tilbakemeldinger til barna om de tok initiativ til det.

OBSERVASJONEN AV TREÅRINGENE

Treåringene brukte først tid på å se hva som befant seg i rommet. De undersøkte alt utstyret og hva som var i de forskjellige baljene. Etter hvert begynte de å ta med seg noen av redskapene og la dem ned i vannet. Barna hentet stadig nye ting som de tok med seg bort til baljene, og de roterte rundt og prøvde de samme tingene i de ulike vanntypene. Treåringene kjente på vannet både med hender og føtter, og noen av dem smakte og luktet på vannet. De var utforskende ved at de lagde bobler i vannet med sugerør, la grønnsakene, fruktene og isen i de forskjellige baljene og observerte hva som skjedde. De hadde et harmonisk samspill med hverandre og var begeistret over å vise hverandre hva de hadde funnet eller hva de gjorde.

OBSERVASJONEN AV FEMÅRINGENE

Femåringene tok seg også tid til å se på hva som fantes i rommet, men de startet nesten med det samme å «lage mat» i vannet og brukte svampene og sprayflaskene til å «vaske» gulv og vegger. De var også utforskende. De hentet grønnsakene og fruktene og la dem i de forskjellige baljene og registrerte om de fløt eller sank. De blåste bobler i vannet og blåste såpebobler. For dem var det viktig å få prøve alt som fantes i rommet, så de brukte ikke lang tid på de forskjellige tingene. Femåringen brukte større bevegelser i rommet. De spilte fotball med vannballongene og skjøv isklumpene over gulvet.

Vi ønsket at rommet skulle invitere barna til å utforske, undre seg og leke med de ulike elementene som var plassert rundt om i rommet.  Vi var oppmerksomme på at rommet ikke skulle være overfylt, men at barna skulle ha god plass til å bevege seg rundt i rommet. Rommet var innredet med redskaper som ikke er tilgjengelig hver dag. Vi mener at vi klarte å skape et slikt miljø, og som vekket barnas interesse. Dette så vi ved at barna utforsket rommet før de begynte å leke.

  Noen gjenstander som barna fant i rommet. Noen gjenstander som barna fant i rommet.

VAR DETTE LEK?

Aktivitetene og handlingene barna utførte bar mange av kjennetegnene til lek. Vi opplevde at handlingene var lystbetonte og styrt av egen vilje. Dette mener vi er et resultat av rommets utforming, og at vann i seg selv innbyr til lek.

Mens vi observerte registrerte vi flere typer lek som rollelek, kaoslek, eksperimentell lek og oppdagende lek. Her kommer et par eksempler på lek vi observerte:

  • Barna tok spruteflaskene og sprutet vann på veggene og gulvet. De brukte svampene til å skure med.
  • Barna la potetene og eggene i en bøtte med vann. De brukte hendene og sugerørene til å røre rundt med.

Dette tolker vi som rollelek. Barna tar i bruk erfaringer de har fra tidligere. Her kan det se ut som at de har observert far eller mor i matlaging og vasking.

  • Barna kastet vannballongen i veggen slik at de sprakk.
  • Barna sendte store isklumper over gulvet slik at de krasjet i veggen og knuste.

Her så vi klare kjennetegn fra kaosleken. Barna var høylytte og de brukte store bevegelser.

  • Barna la vannballonger, isklumper, poteter og egg i en balje. De så på hva som skjedde og prøvde det samme i en annen vannbalje.
  • Barna ristet, slo og vendte flasken med farget vann og glitter i.
  • Barna blåste såpebobler ned mot vannoverflaten.
  • Barna brukte sugerør for å lage bobler i vannet.

Dette er observasjoner som vi mener kan knyttes til eksperimentell lek og oppdagende lek.

Vannlekflyte-synke2

Ut i fra disse eksemplene mener vi at vannaktiviteter er undring og utforskning, men at de også kan defineres som lek. Barna begynte med å utforske elementene og materialene og gjøre seg kjent med dem. Etter hvert utviklet dette seg til forskjellige typer lek hvor undring og utforskning spilte en sentral rolle.

ANDRE TING SOM KOM UT AV DENNE TYPE AKTIVITET

Vi har sett at vannlek kan bidra til god språkstimulering. Begreper som «flyte», «synke», «over», «under», «våt» og «tørr» får en kontekst og barna kan se sammenhenger og motsetninger i praksis. I tillegg har vi sett at det å introdusere et nytt element som vann, kan åpne for fine samtaler barna i mellom, der de ønsker å vise hverandre hva de oppdager og utforsker.

Samspillet mellom barna kan også fungere som god trening i sosial kompetanse. I den eksperimentelle leken samarbeider barna om å utforske materialet. De blir enige om hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. Sosial kompetanse spiller inn i forhold til at barna lytter til hverandre, støtter opp under hverandres innspill og gir alle som deltar i leken en mulighet til å komme med forslag.

Vannaktiviteter kan også bidra til at barna undrer seg over gode naturfaglige og samfunnsfaglige spørsmål. Hva flyter og hva synker? Hvor kommer vannet i springen fra? Hva er vann laget av? Hvem eier vannet? Noen av disse spørsmålene kan barna finne svaret på gjennom lek med vann. Andre av spørsmålene kan gi grunnlag til gode filosofiske samtaler mellom barn og voksne. Vannlek er lærerikt og morsomt.

KILDER

Langholm, G., Hilmo, I., Holter K., Synnes, K. (2011). Forskerfrøboka. Barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget.

Olofsson, B. K. (1987). Lek for livet. Valdres: Forsythia forlag.

Osnes, H., Skaug, H.N. og Kaarby, K.M.E. (2010). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen, Oslo: Universitetsforlaget,

Rasmussen, T.H. (1996). Orden og Kaos. Valdres: Forsythia Forlag.