Friluftsliv i barnehagen

Driver vi med friluftsliv i barnehagen? Mange forbinder kanskje friluftsliv med fjellturer, fiske, teltliv eller lange skiturer, men friluftsliv handler også om det nære, enkle og hverdagslige møtet med natur.

Foto: Pixabay Foto: Pixabay

 

Friluftsliv skal være for alle

I Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet defineres friluftsliv som "Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse" (s 10). Det legges vekt på arbeidet med friluftsliv for barn og unge og på ivaretagelsen av natur og naturpregede nærmiljøer. Klatring i trær 1 I rammeplanen for barnehagen står det at barna skal få gode opplevelser med friluftsliv hele året. Friluftsliv er altså noe vi skal jobbe med, men hva er friluftsliv og hvordan kan vi få til dette i barnehagen?

Friluftsliv er tett knyttet til samfunnsutviklingen i Norge helt fra 1800-tallet og til i dag, og det har en lang tradisjon svært mange av oss er en del av. Men la oss først se på premissene for at vi kan drive med friluftsliv i Norge. Retten til å ferdes i natur er ikke en selvfølge. I Norge har vi allemannsretten som gjennom flere lover og forskrifter sikrer oss retten til bruk av natur, men også plikten til varsom ferdsel. Friluftsloven gir oss rett til ferdsel i utmark året rundt, så sant vi tar hensyn til naturen, grunneier og andre brukere. Det gir oss blant annet muligheten til å ferdes, sykle, telte, gå på ski og til å plukke bær, planter og sopp (se faktaboks nederst i artikkelen).

Hva er friluftsliv i barnehagen?

Når vi tar utgangspunkt i styringsdokumenter, lover og forskrifter, ser vi at vi har store muligheter for å la barna få muligheten til å oppleve og bruke natur. Men hva er friluftsliv? Og hvordan kan vi drive med friluftsliv i byen? Vi snakker ofte om å «dra på tur», og kanskje er det bare så enkelt. Friluftsliv er å være på tur. Men når vi skal legge opp til å drive friluftsliv og bruke natur i barnehagen, må vi forsøke å identifisere ulike kvaliteter ved friluftslivet som ligger til grunn for hvordan og hvorfor vi skal drive med friluftsliv. Vi har sett definisjonen fra Stortingsmelding 18, men la oss forsøke å se litt nærmere på hva friluftsliv kan være for barna, samtidig som vi identifiserer de pedagogiske og didaktiske sidene ved å drive med friluftsliv i barnehagen.

Friluftsliv – lek og utforskning i natur

Klatrestein For barna er nok lek den naturlige inngangsporten til friluftslivet, både spennende og rolig lek i natur. Klatre i trær, leke gjemsel, se på småkryp, leke med pinner, kaste steiner og kongler i bekken, samle på steiner, bygge hytter, skape rom, plukke blåbær, grave, rote og utforske omgivelsene. Slipper vi turvante barn løs i skogen, er de fort i gang med lek. Sanseerfaringer, risikolek, nysgjerrighet og stadig nye oppdagelser står sentralt. Men hva med de som ikke er så vant til natur, som bor i by eller som ikke er på tur med familien på fritiden?

Barn er ikke like og alle har forskjellig bakgrunn. Friluftslivet skal inkludere og kan i så måte bidra til sosial utjevning. For at barna skal kunne slippe seg løs i lek og utforskning av natur, må de føle seg trygge på de voksne, de andre barna i gruppen og få tid til å bli kjent med stedet de er på tur. Her er progresjon et viktig prinsipp. Ta ting steg for seg med utgangspunkt i den barnegruppen du har. Start i nærmiljøet, og la barna få tid til å bli trygge. Spesielt for de yngste i barnehagen blir det viktig å ta ting gradvis, men ta dem med ut. Man trenger ikke gå langt eller være ute hele dagen. Hvis man har barn som er redde for natur, er motorisk usikre eller har andre utfordringer, så er det spesielt viktig ta ting gradvis og sørge for trygg tilknytning.

Hvor kan vi drive med friluftsliv i barnehagen?

Dersom barnehagen har natur rett utenfor gjerdet, har man muligheten for å drive friluftsliv på en enkel måte. Men i de store byene kan naturen være et stykke unna. I for eksempel Oslo er naturen aldri lengre unna enn en tur med buss, trikk eller bane. Byen har skog og sjø tett på offentlig transport. Klatre i trær 2 Men det finnes også lommer av natur inne i byen som eksempelvis Ekebergåsen, bekken fra Vigelandsparken, Ola Narr og skogholt rundt omkring i byen. Vi trenger ikke dra langt, men heller bruke de mulighetene vi har. Spørsmålet blir hvilke kvaliteter vi skal se etter for å velge et godt sted for naturkontakt. Steder som innbyr til klatring i trær eller på fjell og steiner, en bekk, ulendt terreng, steder å gjemme seg bort, biologisk mangfold av planter og dyr, stokker å balansere og gynge på og muligheten for å ha en samlende bålplass, er eksempler på gode kvaliteter. Et rikt terreng med et mangfold av innbydelser gir barna mulighet for lek og til å skape sine egne steder. Steder som barna definerer som sine egne og som gir dem mening og verdi.

Friluftslivets egenverdi og nytteverdi

Man sier at friluftslivet har egenverdi, men hva betyr så det? I barnehagesammenheng kan vi si at friluftslivet har verdi for barna i form av at opplevelsene, mestringen, inntrykkene, utforskningen og det slitsomme ved å være på tur har en verdi i seg selv. Det har betydning og kan kjennes verdifullt for barnet der og da å leke, å tørre klatre i et tre, å sitte et sted og tenke og å være med venner. Vi kan også si at turen i seg selv er målet, med alt det innebærer. Samtidig kan vi selvsagt få et pedagogisk utbytte av turen, av friluftslivet. Så vi kan si som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler!» For det er i lek at barna får utfordret sine motoriske evner. Det er i lek og samspill at barna får utfordret og utviklet sin sosiale kompetanse. Det er i lek at barna får testet sine grenser og får kjent på hva de klarer og tør. I sin tur vil et aktivt og engasjert arbeid med friluftsliv i barnehagen kunne bidra positivt i barns danningsprosess. Det kan bedre barns motorikk, helsegevinsten er åpenbar og ønsket om å ta vare på naturen kan utvikles.

Vi kan også bruke naturen som arena for å jobbe med alle rammeplanens fagområder. Arbeidet med språk er et godt eksempel. Landart Når barna opplever og utforsker, enten alene eller styrt av en kompetent voksen, vil det alltid dukke opp noe å snakke om. Begreper som skal læres og forstås og sammenhenger som kan snakkes om. Bare det å sammenligne størrelser og form på pinner, kongler og stein kombinerer arbeid med både språk, matematisk forståelse og naturfaglig kunnskap. Så er jo naturen full av materialer som barna kan utforske og lage ting av. De kan lage kunstverk av det de finner, spikke figurer og ta med materialer tilbake til barnehagen for videre lek og utforskning.

Øv på basisferdighetene

Bål kv Med basisferdigheter menes ferdigheter som barna har nytte av i friluftslivet. Det kan være å spikke, åpne matboksen eller å bære sin egen sekk. Det kan også være det å klare å se og bruke de mulighetene som finnes for lek og utforskning i naturen. For eksempel det å se klatremuligheter og bruke disse. Og ikke minst handler det om å være en del av et turfelleskap hvor man hjelper hverandre, følger regler for sikkerhet og tar hensyn. La barna få øve på å spikke, åpne matboksen, kle på seg etter forholdene, bære sekken, hjelpe til med bålet og bidra i oppgaver som skal gjøres. Gi dem tid og rom. Da øver de på å bli selvstendige, mestre og ta hensyn. Friluftslivet kan på den måten bidra positivt i barnas danningsprosess.

De voksnes rolle i barns friluftsliv

De voksnes engasjement, kompetanse, deltagelse og vilje til å utvikle egen praksis står helt sentralt for å kunne drive med friluftsliv i barnehagen. De voksne gir mulighet for erfaringer med friluftslivets egenverdi, og de utnytter friluftslivets og naturens potensial for pedagogisk og faglig arbeid. Frosk Å planlegge og gjennomføre barnehagens turer krever en verktøykasse med erfaring og kompetanse som kan brukes før turene, men også idet en situasjon oppstår som innbyr til samtale. Det å være «på» og bruke mulighetene som dukker opp er helt sentralt, men da hjelper det ikke dersom man har valgt å dra et sted uten innbydende natur. Valg av sted, sammen med solid kompetanse, er avgjørende for at man skal kunne utnytte potensialet. På den andre siden så skal det ofte ikke så mye til, bare man har en tanke bak det man gjør. Lek med barna, la dem få være med på å lage bålet, utfordre dem til å tørre å klatre og gi konkret ros. Vær utforskende med barna og ikke minst, vis turglede selv. Det smitter!

Faktaboks

Friluftsloven regulerer ferdselsretten, retten til å sanke, bade, bruke båt, sykkel, telting mm.

Generelt forbud mot å bruk av åpen ild og bål fra 15. april til 15. september. Dersom det er åpenbart at bruken av ild ikke kan føre til brann så kan man likevel gjøre opp ild i denne perioden.

Barn fisker gratis fra 1. januar til 20. august.

Meld. St. 18 (2015–2016) 

 

Litteratur

Lundhaug, T. & Neegaard, H. R. (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

 

Er bakgrunnsstoff for